Å unngå spoilere i de fem ukene resten av verden fikk lov til å se «Spider-Man: No Way Home» før oss nordboere, var ikke bare lett, og jeg innrømmer glatt at den ekstra ventetiden var særdeles irriterende. Men når vår vennlige nabolags edderkoppmann endelig er her, så skuffer han i alle fall ikke. Snarere tvert i mot!
«Spider-Man: No Way Home» starter akkurat der den forrige filmen sluttet, med at Mysterio avslørte for hele verden at Peter Parker er Spiderman. Det fører til forviklinger ikke bare for Peter, men også for vennene hans. I fortvilelse over alt dette oppsøker Peter sin med-avenger Dr. Strange med håp om at hans magi bokstavelig talt kan trylle vekk problemet. Og det kan han jo, men selvsagt er det enklere sagt enn gjort. Trylleformelen går skeis, og plutselig står porten til alternative univers vidåpen.
Tom Hollands Peter Parker står nå plutselig står ovenfor samtlige superskurker som Toby McGuires og Andrew Garfields Peter Parker- og spidermanutgaver har kjempet mot. Går du til denne helt blank uten å ha sett noen av de tidligere filmene, blir det nok noe utfordrende å henge med i svingene. For her er det fanservice fra start til slutt – til terningkast seks!
«Spider-Man: No Way Home» gir forventinger til det som kommer senere. For nå er dørene til multiverset åpnet for alvor, og Dr. Strange står jo klar til å plukke opp den tråden litt senere i år. Og blir du som vanlig sittende litt når rulleteksten går, så venter jammen flere enda flere svar og forventinger til hva som venter Peter Parker i fremtiden.
