The King’s man er to timer og ti minutter med pur moro! Det er faktisk sjelden jeg har kost meg så mye med en kinofilm, som det jeg gjorde med den nye kingsmanfilmen. Dette er et fartsfylt actioneventyr som på lekkert vis blander faktiske historiske hendelser med veldig fiktive.
I The Kings man gir Regissør Matthew Vaughn oss opprinnelsen til det hemmelige etterretningsbyrået fra filmene «Kingsman: The Secret Service» fra 2015 og «Kingsman: The Golden Circle» fra 2017.
Historien starter under Boerkrigen i Sør Afrika i 1902, men tar oss straks med til sommeren 1914 og hendelsene som ledet opp til første verdenskrig. Den britiske adelsmannen Orlando Oxford (Ralph Fiennes) og sønnen Conrad havner midt i storpolitikken og oppdager at en hemmelig skurkeorganisasjon egentlig står bak krigsutbruddet.
The Kings Man er befolket med flere sentrale historiske figurer, som den britiske kongen, den tyske keiseren og den russiske tsaren, alle spilt av Tom Hollander fordi de tre fetterne var så like i virkeligheten. Lord Kitchener, Mata Hari, Lenin og ikke minst Rhys Ifans fantastiske portrett av den mystiske og fryktinngytende russiske munken Rasputin.
Og det hele bakt inn i en imponerende produksjon. The Kings man er på mange måter flere filmer i én, og går i en periode fra å være spionactionkomedie til å bli ren krigsfilm, der all gru fra skyttergravene spres over lerretet, før den blir en krysning av Indiana Jones og James Bond med gadgets og usannsynlige skurkehovedkvarterer med mannevonde fjellgeiter.
The Kings man velger altså enn litt annen vei enn de to foregående i franchisen, og det med stort hell. Og som alle andre store franchiser med respekt for seg selv, er det en liten sluttscene etter rulleteksten som hinter om neste film i serien. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg stort!
